Mangan (1,00–1,65 % i A992) er det primære-styrkeforbedrende elementet, og virker gjennom to mekanismer:
Solid Solution Styrking: Manganatomer løses opp i jernkrystallgitteret, og skaper forvrengninger som motstår dislokasjonsbevegelser. Dette øker spenningen som kreves for å deformere stålet, og øker både flyte- og strekkfasthet.
Forbedring av herdbarhet: Mangan forsinker dannelsen av myke mikrostrukturer (ferritt) under avkjøling, og sikrer jevn styrke på tvers av vinkelens -tverrsnitt- selv i tykkere ben. Dette forhindrer svake punkter som kan svikte under belastning. Mangan motvirker også svovels skadelige effekter ved å danne mangansulfider (mindre sprø enn jernsulfider), og reduserer "varm korthet" under rulling. Viktigere er at den opprettholder duktiliteten når den holdes innenfor området 1,00–1,65 %, og unngår sprøhet forårsaket av overflødig karbon. Uten mangan kunne ikke A992 oppnå sin flytegrense på 50 ksi samtidig som den beholdt bearbeidbarheten, noe som begrenser dens strukturelle nytte.